Erstatning ved oppsigelse og avskjed
Artikkelinnhold.
Det er to rettsvirkninger knyttet til en usaklig oppsigelse eller avskjed. Enten kan arbeidstakeren kreve oppsigelsen kjent ugyldig av domstolen, jf arbeidsmiljøloven § 15-12, første ledd, og/eller han kan kreve erstatning, jf arbeidsmiljøloven § 15-12, annet ledd.
Ugyldig oppsigelse
Dersom en oppsigelse kjennes ugyldig, er konsekvensen at arbeidsforholdet består og arbeidstakeren kan fortsette i sin stilling.
Hvis arbeidsgiveren fremsetter et særskilt krav om opphør av stillingen, og domstolen finner at det er «åpenbart urimelig» at arbeidsforholdet består, kan domstolen allikevel avsi dom for opphør av stillingen, selv om oppsigelsen / avskjeden i seg selv var ugyldig. Dette er en unntaksregel og adgangen for slik opphørsdom er snever og skal kun benyttes som en sikkerhetsventil.
Erstatning ved usaklig oppsigelse
En arbeidstaker kan kreve erstatning dersom en oppsigelse er i strid med reglene i arbeidsmiljøloven §§ 15-6 – 15-10, m.a.o dersom den er usaklig. Erstatningen fastsettes i så fall til det beløp «retten finner rimelig», under hensyn til det økonomiske tap, arbeidsgivers og arbeidstakers forhold og omstendighetene for øvrig», jf arbeidsmiljøloven § 15-12, annet ledd.
Bestemmelsen gir en skjønnsmessig adgang til å fastsette en erstatning for både økonomisk og ikke-økonomisk tap (oppreisning) arbeidstakeren har lidt som følge av en usaklig oppsigelse. Det skal således foretas en skjønnsmessig helhetsvurdering, der flere momenter spiller inn.
Erstatning for økonomisk tap vil som oftest innbefatte tap frem til domsavsigelsen. Også fremtidig økonomisk tap kan kreves dekket. Det kan gjøres fradrag for andre inntekter fra annet lønnet arbeid dersom dette har vært aktuelt i perioden. Hvis arbeidstaker har mottatt arbeidsledighetstrygd grunnet oppsigelsen, vil det normalt ikke gjøres fradrag for dette i erstatningsbeløpet fra arbeidsgiver. Her er utgangspunktet at NAV skal gjøre fratrekk for erstatningen i sine ytelser til arbeidstakeren. Det er derfor viktig at arbeidstaker som har mottatt arbeidsavklaringspenger oppgir fullstendige opplysninger til NAV dersom det blir tilkjent en erstatning, slik at det kan gjøres fratrekk (eventuelt tilbakebetaling) i trygdeytelsene.
Erstatning kan kreves enten som en egen reaksjon for usaklig oppsigelse, eller som et tillegg til kravet om ugyldig oppsigelse. Det som skiller erstatning i arbeidsforhold fra andre erstatningsberettigede forhold, er at det ikke stilles krav om skyld hos arbeidsgiver. Arbeidstaker trenger ikke å påvise at arbeidsgiver er å bebreide for å kunne kreve erstatning. Dette gjelder både erstatning for økonomiske forhold og erstatning for ikke-økonomiske forhold.
Hva angår erstatning for ikke-økonomiske forhold (oppreisning for tort og svie) og beløpets størrelse, legges gjerne vekt på om arbeidstaker eller arbeidsgiver selv er å bebreide, om arbeidstaker har måttet tåle dårlig rykte på arbeidsplassen og om saksbehandlingsreglene er tilfredsstillende fulgt. En arbeidstaker har selv en viss plikt til å begrense sitt tap. Dersom arbeidstakeren kunne ha fått annet lønnet arbeid, men latt være å ta det, kan dette få betydning for vurderingen av erstatningssummen.
Erstatning for økonomisk tap er skattepliktig inntekt og må oppgis til likningsmyndighetene etter vanlige regler. Hva angår erstatning for ikke-økonomisk tap er dette fritatt for beskatning opp til et beløp tilsvarende 1,5 ganger Folketrygdens grunnbeløp (G). I en sluttavtale eller i en dom er det derfor viktig å opplyse hva som er erstatning for økonomisk tap og hvilket beløp som gjelder ren oppreisning.
Selv om en oppsigelse ikke er usaklig, kan det tenkes aktuelt med oppreisning dersom saksbehandlingsregler og selve oppsigelsesprosessen ikke har vært ryddig. Man ser gjerne elementer av dette i såkalte sluttavtaler som inngås mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, der arbeidstakeren går med på å slutte selv om vilkårene for oppsigelse ikke er til stede.
