Sluttpakker

En sluttpakke gis ofte i forbindelse med oppsigelse, enten oppsigelsen er en del av en nedbemanningsprosess eller det foreligger en oppsigelse grunnet arbeidstakers forhold. Sluttpakker ses på som en måte å løse en oppsigelsessak i minnelighet og der pakken kan bidra til å gi noe økonomisk trygghet for en periode. Men sluttpakken må være gjennomtenkt og hensiktsmessig.

Mange forhold må vurderes når en sluttpakke skal utformes:

• hva den skal inneholde
• hvordan den vil virke i forhold til skatt og trygdeytelse
• hvordan den kan hjelpe arbeidstakeren videre

Sluttpakker er ikke noe en arbeidstaker har krav på etter arbeidsmiljøloven. Enkelt kan man ofte si at arbeidsgiver tilbyr en pakke mot at arbeidstaker fra sier seg retten til å gå til sak. Sluttavtaler forhandles ofte fram i forhandlingsmøter der arbeidstaker bestrider en oppsigelse fra arbeidsgiver.

Kort skissert er sluttpakker ofte berørt av følgende forhold og faktorer:

• sluttpakkens størrelse vil ofte bero på partenes villighet til å forhandle
• alder, ansiennitet og forsørgelsesbyrde kan være relevante vurderingsfaktorer
• vederlagets resultatbegrep er ofte “lønn for en bestemt periode”
• hele eller deler av lønnspakken kan gjøres betinget (f.eks av om du får ny jobb)
• lønnspakken kan også avkortes av andre grunner
• sluttpakken kan også inneholde støtte til etterutdanning, rekrutteringstøtte etc.

I enkelte tilfeller kan også sluttpakken gis i form av erstatning for ikke-økonomisk tap (oppreisning). Erstatning for ikke-økonomisk tap er ikke skattepliktig for inntil 1,5G og uten krav om beregning av arbeidsgiveravgift (for arbeidsgiversiden). Dette innebærer at det i en sluttavtale derfor er viktig å få fram hvilken del av summen som er erstatning for økonomisk tap (oppsigelse), og hvilken del som er erstatning for ikke-økonomisk tap (oppreisning).

For og få skattefritak må det kunne dokumenteres at et grunnlag for skattefrihet foreligger. En forutsetning for at det kan gis oppreisningserstatning er derfor ofte at det foreligger en reelt sett usaklig oppsigelse i bunnen og at denne videre har medført en belastning ut over det normale ved en oppsigelsessituasjon.

Når arbeidstakere mottar en sluttpakke med lønnserstatning fra arbeidsgiver, oppstår det ofte uklarheter knyttet til etterfølgende støtte fra trygdesystemet. Utgangspunktet er at de samme vilkår som ellers gjelder, gjelder også her. NAV har opplysnings- og veiledningsplikt vedrørende hvilke ytelser man har krav på og de vilkår som må være oppfylt.